Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn.
Det står i FNs barnekonvensjon at alle barn har rett til å si sin mening og bli lyttet til. FNs barnekonvensjon er en avtale mellom de fleste land i verden. Norge har skrevet under på denne avtalen. Man kan si at barnekonvensjonen er barnas egen grunnlov. Den sier noe om hvordan verdenssamfunnet tenker at barn skal ha det.
Barn er avhengige av voksne for å få dekket sine behov og utvikle seg på en god måte. Voksne har et særlig ansvar for å oppfylle deres rettigheter. Prinsippet om barnets beste tar utgangspunkt i at barn er sårbare, men kompetente.
"Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn."
- FNs barnekonvensjon, artikkel 3
Barnets syn er en sentral del av hensynet til barnets beste. Dette gjelder både i saker som berører enkeltbarn, en gruppe med barn og i saker som berører barn generelt. Alle som fatter beslutninger som berører barn, skal derfor undersøke hva barnet selv mener. Voksne skal så langt som mulig prioritere barns beste foran andre hensyn.
Å vurdere barnets beste er en prosess. Barneombudet har utviklet en modell med fire steg:
Det har en verdi i seg selv å bli hørt og få medvirke i eget liv. Det bidrar til mestring og eierskap til egen historie.
Barns rett til å bli hørt og barns rett til medvirkning, fremkommer i barnekonvensjonen artikkel 12:
Alle barn har rett til å si meningen sin, og bli lyttet til. Deres mening skal bli tatt på alvor.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. At barn har rett til å bli hørt, innebærer også at barn kan velge ikke å uttale seg i saken, eller velge å uttale seg gjennom andre, for eksempel foreldrene.
Kilder: