Tidlig innsats og god tilrettelegging er viktig for barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser.
Barn lærer og utvikler seg på forskjellige måter og i ulikt tempo. Barn er like individuelt forskjellige som oss voksne og normalbegrepet bør være stort og gi rom for at vi alle er unike.
Det hender at barn har en atferd eller utvikling som bekymrer oss, som gjør oss usikre på om «det er noe» med barnet. I noen tilfeller har barnet en forsinket eller avvikende utvikling av sentralnervesystemet. En slik forstyrrelse i utviklingen kalles nevroutviklingsforstyrrelse og påvirker de kognitive, motoriske og sosiale ferdighetene til barnet.
Nevroutviklingsforstyrrelser er en samlebetegnelse for ulike typer tilstander som påvirker hjernens og nervesystemets utvikling og fungering. Vanskene går ikke over, men graden av vansker kan variere mye. Det finnes ingen behandling som tar bort vanskene, men gode tiltak kan bedre utvikling og fungering samt forebygge tilleggsvansker.
Barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser har ofte et høyt stressnivå og kan streve med følelsesregulering. For å kunne tilrettelegge og sette inn tiltak på best mulig måte er det viktig at skolen og laget rundt barnet har kunnskap om de forskjellige tilstandene. Det er også viktig å være klar over at det er mange symptomer som går på tvers av tilstandene. Det er for eksempel ikke uvanlig at et barn som har ADHD også har dysleksi, eller at et barn som har språkforstyrrelser også strever med matematikk. En helhetlig tilnærming til barn som strever er nødvendig.
Symptomene er økt uro, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker, og vanskene opptrer i et spekter fra mildt til alvorlig. Det skilles mellom tre ulike typer: Hovedsakelig uoppmerksom type (tidligere kalt ADD), hovedsakelig hyperaktiv type og både hyperaktiv og uoppmerksom type. 3-5% av befolkningen har ADHD. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.
Tics er gjentatte, hurtige, plutselige, formålsløse, urytmiske, ufrivillige bevegelser eller lyder. Ufrivillige bevegelser kalles motoriske tics, og ufrivillige lyder kalles vokale tics. Det er ikke uvanlig med ticks hos barn og unge, og de går ofte over av seg selv og kalles forbigående ticks. Det er flere tilstander som er vanlige å ha samtidig med tics, for eksempel ADHD og autisme.
For at denne diagnosen kan stilles, må det være en kombinasjon av vokale og motoriske tics over tid. Ca 1% av befolkningen har Tourettes syndrom. Ca 70% av disse har en eller flere tilleggsvansker. Noen av disse er ADHD, tvang, språkvansker, lese- og skrivevansker, angst og depresjon. Tilleggsvanskene kan for noen skape større utfordringer enn ticsene i seg selv og det er viktig med en helhetlig tilnærming.
Alle autismediagnoser, som barneautisme og Asperger syndrom, er en del av det som kalles autismespekteret. Symptombildet og hvor alvorlige symptomene er, varierer mye fra person til person. Symptomene varierer med alder, funksjonsnivå og i ulike situasjoner. En person med autisme vil ha vansker innen to hovedområder: De strever med gjensidig sosialt samspill og sosial kommunikasjon og de har begrensede interesser, repeterende atferd med manglende fleksibilitet
Opp mot 2,5% av befolkningen har en form for autismespekterforstyrrelse. Omtrent fire ganger så mange gutter som jenter får diagnosen. Spesielt blant jenter med normale kognitive evner, er det mange som blir diagnostisert sent eller aldri får diagnose.
Det kalles spesifikke lærevansker når vanskene ikke kan forklares med mangelfull opplæring, lav motivasjon, dårlig konsentrasjon eller generelle evner. Vansken er vedvarende og vil ikke forsvinne, men med riktig hjelp og tilrettelegging kan omfanget reduseres. Dysleksi, spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) og DLD er spesifikke lærevansker.
Dysleksi er en spesifikk lærevanske som forårsaker omfattende vansker med avkodingsferdighetene. Personer med dysleksi har fonologiske vansker, som betyr vansker med lydene i språket. Det er vanlig å blande bokstavlyder som for eksempel b/d og b/p. Det er også vanskelig å rime. Dyslektikere har ikke primært et problem med å forstå innholdet i det de leser, men med å lese i seg selv. Skrivevanskene er også ofte alvorlige og varige. Det er ca 5-8% av befolkningen som har dysleksi og det er like mange jenter som gutter som har det. Så mange som 50% av de som har dysleksi har også en spesifikk matematikkvanske. Også her får jentene oftere diagnose senere enn gutter.
Betydelige og vedvarende vansker med matematiske ferdigheter som tall- og mengdeforståelse, automatisering av regnefakta, nøyaktige beregninger og matematisk ressonering. De har ofte størst problemer med grunnleggende matte (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon) og kan være bedre i mer avansert matematikk som geometri og algebra. De bruker ofte veldig enkle regnestrategier, som å telle på fingrene, langt oppover i skoletrinnene. 5-7% av befolkningen har spesifikke matematikkvansker og mange av disse har tilleggsvansker som dysleksi.
Det ble tidligere kalt spesifikke språkvansker. Det er en spesifikk vanske med å snakke, bli forstått og forstå språk, som ikke kan forklares med en generell forsinkelse i språkutviklingen eller evner. Ca. 5-7% av befolkningen har DLD. Mange har i tillegg dysleksi og/eller spesifikke matematikkvansker. Språk er en viktig faktor i all lek og samspill. Barn og unge med DLD kan ha vansker med å starte opp eller bli med i lek og samtaler, og kan lett falle utenfor det sosiale fellesskapet på skolen. De har en større risiko for å utvikle emosjonelle og psykososiale vansker.
Når et barn har tydelige utfordringer innenfor de fleste opplæringsområder. Vanskene har utgangspunkt i mangelfull eller forsinket utvikling, og barn med generelle lærevansker vil ha et svakt funksjonsnivå i basiskompetansene lesing, skriving og/eller matematikk. En variert tilnærming til lærestoffet kombinert med ekstra tid vil være vesentlig for å gi denne elevgruppen god opplæring.
Vi vet hvor viktig det er med tidlig innsats og god tilrettelegging for barn som strever med autismespekterforstyrrelser eller andre nevroutviklingsforstyrrelser. Selv om vanskene er medfødte og varige, vet vi at aksept, god støtte, tilrettelegging og målrettet hjelp kan dempe vanskene og forebygge tilleggsvansker. Kunnskap og tilrettelegging er avgjørende for at klasserommet skal være godt og inkluderende for alle.
Barn lærer og utvikler seg på forskjellige måter og i ulikt tempo. Det er likevel viktig å fange opp og følge opp med tilpassede tiltak tidlig. Effekten av tiltak er størst på de yngste alderstrinnene.
Kilder: statped.no, rbup.no, dysleksinorge.no