Skolefravær – Alt henger sammen med alt

Vinteren 2024 ble skolefravær for alvor satt på den offentlige dagsordenen. Temaet dekkes  i nyhetsartikler, debattprogrammer og podcaster. Det hevdes at stadig flere elever strever med å være på og tilpasse seg skolen, og at fraværet har økt i alarmerende tempo og bredde etter pandemien.

Situasjonen omtales som en krise uten tall, da vi mangler en nasjonal oversikt over hvor mange elever og familier som er rammet. Det anslås imidlertid å være 30 000 elever, kanskje flere. I kampanjen “Barna ingen teller” skriver Kirkens bymisjon at “fagmiljøer anslår at et sted mellom 20 000 og 60 000 barn i grunnskolen sliter med å møte opp på skolen”.  

Utviklingen i norsk skole tilsier at et stort antall elever mangler tilhørighet og mestring i skolehverdagen. I ny opplæringslov, som trer i kraft 1. august 2024, har skolene fått en plikt til å følge opp fravær og ha tydelige planer for forebygging, oppfølging og håndtering av fravær fra første dag. Spesialundervisningen og laget rundt barnet skal også styrkes. 

Årsaksbildet i skolefraværsaker synes å være sammensatt. I Fafo- rapporten Kunnskapsstatus om bekymringsfullt fravær i skolen har man sammenstilt skandinavisk forskning på området:

Vi mangler en nasjonal fraværsoversikt

For å kunne bekrefte eller avkrefte at det bekymringsfulle fraværet øker, trenger vi en oversikt over både det dokumenterte og udokumenterte fraværet på alle skoletrinn.

Vi trenger en felles terskel for når fraværet ansees å være for høyt

Kan det være bekymringsfullt selv om fraværet ikke er høyt? Må høyt fravær være bekymringsfullt? Dette er noen av spørsmålene som drøftes. 

Det mangler enighet om hvilke begreper vi skal bruke

Det snakkes om høyt fravær, bekymringsfullt fravær, langvarig fravær, problematisk fravær, alvorlig fravær, skolevegring og skoleangst, for å nevne noen. Det tas til orde for å unngå stigmatisering ved å bruke begreper som skulk og skolevegring. De fleste barn ønsker å være på skolen, det blir bare for vanskelig.

Begrepene vi bruker har betydning for hvilke årsakssammenhenger vi finner. Forskningen skiller mellom individuelle, familierelaterte og skolerelaterte årsaker. Få studier har gjort analyser hvor man ser på flere årsaker samtidig.

• Individuelle årsaker: Psykiske plager som angst og depresjon, søvnvansker, fysiske/somatiske og subjektive plager.

• Familierelaterte årsaker: Foresattes helse, utdanning, bakgrunn og arbeid. Å bli utsatt for ulike typer misbruk er en risikofaktor.

• Skolerelaterte årsaker: Skolemiljøet, relasjonen til medelever og lærere, mobbing, faglige vansker og manglende tilrettelegging.

Hvilke tiltak reduserer fravær?  

Skole - hjem samarbeid er en viktig forutsetning for å forhindre høyt og langvarig fravær. Mange foreldre oppgir imidlertid at de i møte med skolen blir tildelt skyld for eget barns fravær, og at vegringsatferd tolkes som et problem hos barnet. Foreldre opplever at man i for liten grad ser på om problemene kan være forårsaket av systematiske trekk ved skolen selv. Foreldre oppgir at de blir oppfattet som “vanskelige”. Ofte opplever de mangelfull kunnskap og kompetanse på fraværsproblematikk i skolen og hjelpeapparat. Sistnevnte ble aktualisert høsten 2023 grunnet antall foreldre som blir meldt til barnevernet grunnet skolefravær. En ny studie ved Universitetet i Sørøst-Norge viser at denne praksisen bidrar til å redusere muligheten for at barnet kommer tilbake til skolen.

Fokus på trygge og inkluderende skolemiljøer vil virke forebyggende i forhold til skolefravær. Mange elever med bekymringsfullt skolefravær har ingen eller få venner, og dårlig forhold til voksne på skolen. Studier viser at 84 % av disse barna synes skolen er et utrygt sted, og 56 % oppgir at de blir mobbet. Studier viser også at 40 % av elevene med alvorlig skolefravær har autisme eller ADHD. Funnene tilsier at elever med nevroutviklingsforstyrrelser er spesielt sårbare for både skolefravær og mobbing

Andre tiltak som sies å fremme nærvær i skolen er mindre klasser, mindre fokus på tester, mer tid til praktiske estetiske fag, lek og variasjon i innlæringen, tverrfaglig undervisning, samarbeidslæring og mer praktisk arbeid.

Skolen og hjelpeapparatet har i lang tid rettet oppmerksomheten mot enkeltindividet i fraværsaker. Årsak og løsninger ligger gjerne i skolen selv. Skolerelaterte utfordringer må løses på skolen, i samarbeid med barn, unge og deres familier. Barn trenger engasjerte lærere som tilbyr dem en relasjon - voksne som ikke gir opp. Skolen skal også være et godt sted for de som jobber der. Lærerne må orke å stå i jobben, og ha mulighet til å være den viktige voksenpersonen, et godt lag av hjelpere. Skal vi ruste skolen, slik at den kan ta vare på mangfoldet av barn, må vi også ruste laget rundt barnet med bred kompetanse. 

Barneombudet har tatt elevenes stemme på alvor ved å etablere en ekspertgruppe om skolefravær. Gruppen består av seks ungdommer i alderen 14 - 18 år. De har nylig utgitt rapporten “One size fits all?”. Her konkluderes det med at "det er behov for en mer fleksibel skole, en skole som bedre tilpasser seg alle elever, og hvor det er godt å være for alle”. Undervisningsmetoder, organisering og vurderingsform må tilpasses elevene i større grad enn i dag. Tidlig innsats, elevmedvirkning, kompetanseheving, gode hjelpere, er blant faktorer som trekkes frem. Uttrykket “Alt henger sammen med alt” er en passende erkjennelse når det gjelder skolefravær. Årsaksbildet i skolefraværsaker er komplekst og krever dialog og handling på flere nivå.  

‍

Kilder

1. Fafo - rapport 2023:13
2. Barneombudet
3. Amundsen og Møller, 2021
4. Amundsen og Møller, 2022
5. Moen, Skolens omsorgssvikt, 2023
6. Lund, Fra fravær til fellesskap - Hva skal skolen gjøre?, 2024