Skole-hjem samarbeid

Foreldre forventer at skolen tar kontakt ved bekymring for barnets sosiale eller faglige utvikling. Slik kan hjemmet være med å støtte barnet og vurdere behovet for tiltak. Skolen forventer på sin side at foreldre tar kontakt dersom de har bekymringer eller opplysninger som ansees relevante for skolen. Det ligger en gjensidighet i relasjonen mellom disse.

I dialogen mellom skole og hjem, er det viktig at barnets stemme kommer tydelig frem. Alle barn har rett til å bli hørt i saker som berører dem. Det som er barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i skolens arbeid, og bør også prege dialogen i skole-hjem samarbeidet. 

8 råd for god dialog med skolen

1. Ikke vent med å ta kontakt: Dialog bør opprettes raskt dersom det oppstår bekymringer eller situasjoner som påvirker barnet negativt. Barnet kan fremstå annerledes på skolen enn hjemme. Når barn viser tegn på mistrivsel, eller manglende mestring, er det viktig at man raskt kartlegger og etablerer felles forståelse for situasjonen. For barn er det viktig å bli tatt på alvor og oppleve at voksne kan hjelpe.‍
2. Ta kontakt med kontaktlærer: Vurder om du skal henvende deg skriftlig eller muntlig. Noen ganger er det bedre å be om en telefonsamtale eller et møte, da unngår man unødvendige misforståelser. ‍
3. Bidra til gjensidig tillit: Når vi er bekymret for barna våre blir vi gjerne emosjonelle. Det vil kunne påvirke måten vi kommuniserer med skolen på. Tenk gjennom hva du ønsker å formidle, og på hvilken måte. Det er viktig å ha et mål for møtet. Hva ønsker du å oppnå? Det kan være lurt å lage en felles agenda med skolen.
4. ‍Fokuser på dynamikker i skolemiljøet: Omtal medelever med omsorg og unngå å legge skyld på enkeltelever. Noen barn strever med å regulere følelser når ting blir vanskelig, det er alltid en forklaring til at de oppfører seg slik de gjør. Mobbing og krenkelser er gjerne symptom på uhensiktsmessige sosiale dynamikker. Ved å stoppe negativ omtale av medelever, kan foreldre være med å skape trygge fellesskap. Forvent at skolen har nulltoleranse for mobbing. ‍
5. Rådfør deg med skolen og andre: Snakk med skolen om de bekymringer dere har for barnets faglige og sosiale utvikling. Søk eventuelt råd hos Pedagogisk - psykologisk tjeneste i kommunen (PPT), fastlege eller helsesykepleier. Foreldre kan be om utredning hos PPT selv om skolen ikke er enig i behovet for henvisning. Elever over 15 år kan kontakte PPT uten samtykke/tillatelse fra foresatte.‍
6. Fokuser på løsninger: Dersom skolen tar opp utfordringer med dere foreldre, be skolen samtidig om å skissere konkrete tiltak for vanskene som beskrives. Dette vil bidra til å ansvarliggjøre alle involverte og skape et bedre samarbeid, til det beste for barnet. ‍
7. Sørg for dokumentasjon: Be om referat fra møter med skolen. Det kan være lurt å lage en dagbok/tidslinje selv. Noter fravær og hendelser som finner sted hjemme og på skolen. Dette kan hjelpe dere å identifisere triggere, se mønster og finne de best egnede tiltakene for barnet, og holde oversikt over situasjonen.
8. ‍Ikke gi opp! Som foreldre er det godt å bli hørt og tatt på alvor. Det er vanskelig når dialogen med skolen stopper opp. Be om en ny oppfølgingssamtale om dere ikke kommer i havn i det første møtet. Noen ganger kan det være riktig å gi hverandre mer tid. Be eventuelt om bistand fra flere faginstanser.

Det å komme sammen i “fredstid” gjør det ofte lettere å samarbeide. Når foreldre har en positiv og god dialog med skolen, smitter dette også ofte over på barna. Både foreldre og skolens mål er at barnet opplever skolen som en god trivsels- og læringsarena. Veien til målet kan av og til være utfordrende, men med en dialog preget av tillit, anerkjennelse og respekt kommer man langt.